GI DET BORT! Av Cory Doctorow Bok og bibliotek nr. 2 2007 www.bokogbibliotek.no Jeg har gitt bort bøkene mine helt siden min første roman kom ut, og jeg har tjent massevis av penger på det. Da min første roman Down and Out in the Magic Kingdom ble utgitt av Tor Books i januar 2003 la jeg samtidig ut hele teksten på Internett med en Creative Commons-lisens som oppmuntret mine lesere til å kopiere og spre den i det vide og brede. I løpet av en dag var det 30 000 nedlastinger fra nettstedet mitt, og hver av nedlasterne sto fritt til å lage og spre flere kopier. Tre år og seks opplag senere har det blitt lastet ned mer enn 700 000 kopier av boka fra mitt nettsted. Boka har blitt oversatt til flere språk enn jeg klarer å holde oversikten over, kjernebegreper fra boka har blitt tilpasset til og brukt i programvareprosjekter og det finnes to konkurrerende lydbøker på nettet, begge laget av fans. De fleste som laster ned boka kjøper den ikke, men de ville ikke ha kjøpt den uansett - så dermed har jeg ikke tapt noen salg, men istedet vunnet et nytt publikum. Et ørlite mindretall av nedlasterne holder seg kun til den gratis e-boka istedenfor å kjøpe den trykte boka - disse utgjør tapte salg. Men for et mye større mindretall er e-boka et fristende lokkemiddel som gjør at de kjøper den trykte boka. Dette gir dermed mange nye salg. Så lenge de nye salgene utgjør et større antall enn de tapte salgene går jeg med overskudd. Det har jo tross alt ikke kostet meg noe å distribuere en snau million eksemplarer av boka. Det spesielle med en e-bok er at den er et sosialt objekt. Den ønsker å bli kopiert fra venn til venn, å bli strålet avgårde fra en håndholdt maskin, å bli limt inn i epost-adresseliste. Den tigger om å bli konvertert til vittige signaturer på slutten av epostmeldinger. Den er så flytende og ikke-materiell at den kan spre seg utover hele livet ditt. Ikke noe selger bøker like bra som en personlig anbefaling - da jeg jobbet i en bokhandel var de hyggeligste ordene vi kunne få høre "Min venn foreslo at jeg må få med meg ...". Vennen gjorde salget for oss, vi behøvde bare å ta imot pengene. I online-vennskapenes tidsalder overtar e-bøker jungeltelegrafen fra døde trær. Det er to spørsmål andre forfattere pleier å stille meg om dette opplegget: for det første om det selger flere bøker? Og for det andre: hvordan fikk du forleggeren din til å gå inn for denne galskapen? Jeg kan ikke bevise empirisk at å gi bort bøker selger flere bøker - men jeg har gjort dette med tre romaner og en novellesamling (og jeg vil gjøre det med to romaner til og enda en novellesamling i 2007), og salget av mine bøker har alltid overgått min forleggers forventninger. En sammenligning av salgstallene mine med salgstallene til forfatterkolleger antyder at mine bøker gjør det bedre enn bøker av lignende forfattere på samme stadium i sine karrierer. Men uten mulighet til å gå tilbake i tiden og gi ut de samme bøkene på nytt på samme tidspunkt og med samme omstendigheter men uten å samtidig tilby frie og gratis e-bok-utgave av bøkene kan man ikke være fullstendig sikker. Det som derimot er sikkert er at hver eneste forfatter som har prøvd å gi bort e-bøker for å selge papirbøker har blitt fornøyd med resultatet og er klar for å fortsette med det. Hvordan overtalte jeg Tor Books til å la meg gjøre dette? De er ikke akkurat en overmodig dotcom-oppkomling. De er den største science fiction-utgiveren i verden, og de er en gren av den tyske utgivergiganten Holtzbrinck. De er ikke patchouli-luktende info-hippier som tror at informasjon ønsker å være fri. Istedet er de slu og vurderende kjennere av science fiction, kanskje den mest sosiale av alle litterære sjangre. Science fiction styres av organisert fandom, frivillige som arrangerer hundrevis av litterære festivaler på hvert hjørne av kloden, hver helg hele året. Disse uredde arrangørene behandler bøker som identitetsmarkører og som kulturgjenstander av stor betydning. De misjonerer for bøker de elsker, danner subkulturer rundt dem, siterer dem i politiske debatter, og noen ganger oomordner de til og med livet sitt og arbeidet sitt rundt dem. Hva mer er, de tidlige tilpasserne (early adopters) fra science fiction var dem som bestemte og definerte Internetts sosiale natur. Gitt det høye samsvaret mellom å ha et teknisk yrke og å lese science fiction var det uunngåelig at den første ikke-tekniske diskusjonen på Internett ville dreie seg om science fiction. Internettskikkene med intetsigende prat, fannisk organisering, publisering og fritid kommer fra science fiction fandom, og dersom noen litterær sjanger har et naturlig hjem i cyberspace, så er det science fiction - den samme sjangeren som skapte ordet "cyberspace". Science fiction var faktisk den første litterære sjangeren som ble piratkopiert via Internett i stort omfang, gjennom "bookwarez"-kanaler som inneholdt bøker som hadde blitt skannet for hånd, en side om gangen, konvertert til digital tekst og korrekturlest. Selv idag er det fremdeles science fiction som blir piratkopiert mest. Ingenting kan gjøre meg mer oppglødd om fremtiden enn dette. Som forlegger Tim O'Reilly skrev i sitt epokegjørende essay, Piracy is Progressive Taxation [1] "å ha blitt godt nok kjent til å bli piratkopiert er en kjempebragd". Jeg ville heller satse min fremtid på litteratur som folk bryr seg så mye om at de er villige til å stjele den enn å vie meg til en form eller metoder som ikke har noen plass i århundrets dominerende medium. Hva med fremtiden? Mange skribenter frykter at elektroniske bøker vil erstatte trykte bøker i fremtiden, gjennom teknologiske forbedringer og endringer i publikums vaner og preferanser. Jeg er skeptisk til dette - kodeksformatet har holdt ut i århundrer som en enkel og elegant utformet løsning for de funksjonene som trykking åpner for og krever, om enn for en relativt liten andel av befolkningen. De fleste er ikke og vil aldri bli lesere - men de som ER lesere vil være lesere for alltid, og de er absolutt gale etter papir. Men la oss si at det skulle komme til å skje at alle kun vil ha elektroniske bøker. Jeg tror ikke det er praktisk gjennomførbart å innkreve betaling for kopier av elektroniske tekster. Bytes kommer aldri til å bli vanskeligere å kopiere. Så vi må finne ut hvordan vi skal få betalt for noe annet. Jeg sier ikke at du ikke kan be om betaling for en kopierbar byte, men du kan ikke lenger tvinge en leser til å betale for tilgang til informasjon. Dette er ikke første gang skapende mennesker har gått gjennom en slik overgang. Vaudeville-utøvere måtte gå over til radio, en abrupt forandring fra å ha full kontroll over en forestilling (hvis de ikke har kjøpt en billett kaster du dem ut) til ingen kontroll i det hele tatt (enhver familie med en tolvåring som kunne bygge en krystallradio - datidens ekvivalent til å installere programvare for fildeling - kunne tune in og høre på). Det kom forretningsmodeller for radio, men å forutse dem på forhånd var ikke lett. Hvem kunne ha spådd at de store radioinntektene skulle komme gjennom å lage en allmenn lisens, få vedtatt nye lover og forskrifter, etablere en kollektiv rettighetsforvaltningsorganisasjon, og finne opp en ny form for statistisk matematikk, for å skaffe midlene? Å forutsi fremtiden til forlagsvirksomhet - dersom vinden skulle snu og papirbøker blir avleggs - er like vanskelig. Jeg vet ikke hvordan forfattere ville tjene penger i en slik verden, men jeg VET at jeg ville aldri kunne finne det ut ved å snu ryggen til Internett. Ved å være midt oppi elektronisk publisering, og ved å se på hva hundretusener av mine lesere gjør med mine e-bøker, får jeg mye bedre forståelse av markedet enn jeg kunne få på noen annen måte. Det samme gjør min forlegger. Jeg skal fortsette å arbeide som forfatter i fremtiden, og Tor Books og Holtzbrinck tar sin fremtid like alvorlig. De er enda mer investert i forlagsvirksomhetens fremtid enn jeg er. Så da jeg kom til min forlegger med denne planen om å gi bort bøker for å selge bøker var det en lett avgjørelse å ta for dem. Det er god forretning for meg også. Denne "markedsforskningen" med å gi bort e-bøker selger papirbøker. Hva mer er, ved at mine bøker blir lest av flere åpner det seg mange flere muligheter for meg til å tjene penger på annen virksomhet rundt mine bøker, slik som f.eks. Fulbright-stillingen ved University of Southern California jeg fikk ifjor (2006), denne høyt betalte artikkelen i Forbes, tale- og foredragsoppdrag, og andre muligheter for å undervise, skrive, og lisensiere mitt arbeid til oversettelser og til tilpasninger til andre verk eller medier. Mine fans' utrettelige evangelisering for mitt arbeid selger ikke bare bøkene mine - den selger MEG også. Den gylne tidsalder med hundrevis av forfattere som kun levde av sine royalties er bare floskler og valgflesk. Opp gjennom historien har forfattere alltid vært avhengige av dagjobber, undervisning, stipendier, arv, oversettelser, lisensiering og ymse og odde annet for å kunne klare seg. Internett selger ikke bare flere bøker for meg, men gir meg også flere muligheter enn før til å tjene penger på virksomhet som er relatert til skrivingen min. Aldri før har så mange mennesker lest så mange ord av så mange forfattere som nå idag. Internett er en litterær verden av skrevne ord. For en flott og vakker ting dette er for forfattere. [1] Tim O'Reilly: Piracy is Progressive Taxation, and Other Thoughts on the Evolution of Online Distribution https://www.openp2p.com/lpt/a/3015 ---- Denne artikkelen er opprinnelig trykket i Forbes magazine (2006). Oversatt til norsk av Thomas Gramstad. Cory Doctorow er science fiction-forfatter, journalist og medredaktør for Boing Boing, en populær blogg om teknologi, kultur og politikk. Han kommer fra Canada, har tidligere arbeidet for EFF (Electronic Frontier Foundation) bl.a. som Europa-koordinator (European Affairs Director) 2001-2006. Alle hans bøker, noveller og artikler er lagt ut med Creative Commons-lisenser og kan fritt lastes ned fra hans nettsted Craphound.com. Les mer om Cory Doctorow i Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Cory_Doctorow ---- Se også: En oversikt over dokumenter på norsk av eller om Cory Doctorow https://kunnskapsallmenning.no/cory/